Fantastiske Forollhogna

Kristin og jeg er svært privilegerte. Vi har hverandre som turkompis og vi har fleksible arbeidsgivere som gir oss muligheten til å leve det livet vi ønsker. Som lærer var jeg langt mer låst til arbeidet og hadde aldri friheten til å gjøre slikt. Denne gangen gikk det ut over fredagen. Vi dro ut torsdag kveld og gjorde med det helga noe lenger. 

Mange av veiene på Kvikne som går innover fjellet er åpnet for sesongen, noe som gjør det langt lettere å komme seg inn i selve hjertet av Forollhogna nasjonalpark. Noe av det første vi får øye på når vi kommer inn i selve verneområdet er villreinen som beiter oppe i lia. For tusenvis av år siden var det nettopp dette dyret som var selve grunnen til at ”stammens tulling” fulgte isen mot nord og bosatte seg her oppe. I motsetning til de andre urdyrene som kjempehjort og villokse, lever fortsatt villreinen i våre fjell.

Hvor skal vi gå denne gang?

Når vi setter fra oss sekkene og roer ned kommer naturopplevelsene som rekende på ei fjøl. På de små tjønnene rundt oss ser vi toppender, kvinender og brunnakker svømme, i luften hører vi enkeltbekkasinen som stuper, over vierkrattet ser vi myrhauken på jakt etter middag og på himmelen rundt oss svever fjellvåk og kongeørn på jakt etter mat til sine små. Hjertet av Forollhogna er fult av dyreliv og helt fantastisk! 

Videscreen

 

Etter å ha bodd 16 mnd på Kvikne og gått utallige turer i de omkringliggende fjellene føler jeg meg nok så kjent. På tross av det oppdager jeg til stadighet nye og spennende områder. Denne gangen gikk turen mot Vingelen over Bratthøa. Mens vi går oppetter Bratthødalen får vi se flere store flokker med villrein. Her går bukkene i egne bukkeflokker, mens kalvene følger etter sine mødre i egne fostringsflokker. Det føles svært verdifullt å vandre i levende fjell med et slikt biologisk mangfold som det vi opplever på denne turen.

Bratthøa

Fra toppen av Bratthøa får vi en flott utsikt mot Vingelen, Forollhogna, Sølen, Rondane, Alvdalssølen og fjella øst for Femund. Her er det bare å stoppe opp for å nyte utsikten før vi trasker videre. Fra Bratthøa går vi innover fjella mot Vingelen, før vi runder rundt en rygg og setter kursen mot Gruvslåttan. På vei mot Gruvslåttan opplever vi en panoramautsikt ned mot Vanngrøftdalen. Dette er flotte og levende seterområder, med flere åpne setrer som tilbyr servering av tradisjonell seterkost igjennom store deler av sommerhalvåret. Vår kveld ble ikke avslutta på ei seter, men atmed et bål langs med Tverrfjellbekken. 

Solnedgang i fjellet

Dagen etter serverer nordvesten oss byger store deler av dagen. Av og til titter sola frem og sender noen ekstra gode og varmende stråler ned til oss. Den grå trusselen fra nordvest gjør dagen til en hytte-til-hytte-dag. Y-tjønnbua blir brukt til lunsj, mens Tjuvholdtlægret blir dagens endestasjon. Disse to buene er eid av Tynset kommune, står åpne og er tilgjengelige store deler av året. Her finner du gass, ved og svært trivelig husrom for en veldig billig penge. 

Tro om det lettner?

Oppe ved Tjuvholdtlægret prøver jeg fiskelykken for første gang i sommer. Mens vi står og fisker skifter været konstant. Sol og regn om hverandre resulterer i noen flotte regnbuer rett foran oss. Dessverre er ikke regnbuen oppe da en reinsflokk på rundt femti dyr haster over horisonten på motsatt side av vannet. Fiskinga resulterer i en stor floke, en mista sluk og en liten pinne som blir med inn som en nydelig forrett for to sultne fjellfanter.

Søndagen våkner vi til synet av kvite fjelltopper rundt oss, sludd og snø i lufta. Sludd og grått vær frister ikke til å bli værende i fjellet, så vi går strake vegen ned mot bilen. På tross av at jeg går og ser mest ned i bakken og lurer på hvor tung sekken min egentlig er får vi øye på flere kongeørner og myrhauker på veien hjem. Vi kikker også etter jaktfalkene men ser ikke annet enn ryperester der de skulle ha vært. De hekker nok et annet sted i sommer.

Fjellfiske og villrein

Liker du å traske i gråstein etter røde T-er, bestige luftige tinder og overnatte på store fjellstuer er kanskje ikke Forollhogna Nasjonalpark noe for deg. Ønsker du derimot å tråkke opp dine egne veier i snille bølgende fjell og oppleve et mangfoldig dyreliv kan det hende du burde ta deg en tur hit. Jeg blir stadig mer kjent i fjellet og deler gjerne mine opplevelser med andre.