Padling på Savalen

De fleste tenker på hav og elv når det er snakk om kajakk. Det mange ikke tenker på er at dette også er et perfekt fremkomstmiddel og en super aktivitet på små, mellomstore og større vann. Nord-Østerdalen har en rekke innsjøer av alle størrelser som er perfekte for kajakkpadling.

Mandag utforsket Turskredder'n Savalen sammen med tre spreke damer. Med utgangspunkt i båthavna nedenfor Savalen fjellhotell og spa padlet vi en runde ute på Savalen. Savalen er en stor innsjø vi kunne brukt flere dager på å utforsket. Denne gangen ble turen en liten smak på hva du kan oppdage fra kajakken.

Etter en runde på den store åpne innsjøen dro vi på oppdagelsesferd til "Lokan" lengst nord i Savalen. Her ble det tett og uoversiktelig sivpadling. Vi måtte flere ganger reise oss opp i kajakkene for å se om det var mulig å padle videre. Vi fant stadig nye områder å padle videre til, før vi til slutt fant "vannstilongs". Denne fulgte vi til vanns ende. Heldigvis for oss kunne vi følge den samme "vannstilongsen" ut til Savalen.

Tilbake i båthavna på Savalen tok vi oss tid til å gjøre en kontrollert velt med påfølgende kameratredning. Dette ble en morsom og våt avslutning på en flott tur :D

Turskredder'n takker Tordis, Kristin og Mari for en herlig dag ute på Savalen!

Fantastiske Forollhogna

Kristin og jeg er svært privilegerte. Vi har hverandre som turkompis og vi har fleksible arbeidsgivere som gir oss muligheten til å leve det livet vi ønsker. Som lærer var jeg langt mer låst til arbeidet og hadde aldri friheten til å gjøre slikt. Denne gangen gikk det ut over fredagen. Vi dro ut torsdag kveld og gjorde med det helga noe lenger. 

Mange av veiene på Kvikne som går innover fjellet er åpnet for sesongen, noe som gjør det langt lettere å komme seg inn i selve hjertet av Forollhogna nasjonalpark. Noe av det første vi får øye på når vi kommer inn i selve verneområdet er villreinen som beiter oppe i lia. For tusenvis av år siden var det nettopp dette dyret som var selve grunnen til at ”stammens tulling” fulgte isen mot nord og bosatte seg her oppe. I motsetning til de andre urdyrene som kjempehjort og villokse, lever fortsatt villreinen i våre fjell.

Hvor skal vi gå denne gang?

Når vi setter fra oss sekkene og roer ned kommer naturopplevelsene som rekende på ei fjøl. På de små tjønnene rundt oss ser vi toppender, kvinender og brunnakker svømme, i luften hører vi enkeltbekkasinen som stuper, over vierkrattet ser vi myrhauken på jakt etter middag og på himmelen rundt oss svever fjellvåk og kongeørn på jakt etter mat til sine små. Hjertet av Forollhogna er fult av dyreliv og helt fantastisk! 

Videscreen

 

Etter å ha bodd 16 mnd på Kvikne og gått utallige turer i de omkringliggende fjellene føler jeg meg nok så kjent. På tross av det oppdager jeg til stadighet nye og spennende områder. Denne gangen gikk turen mot Vingelen over Bratthøa. Mens vi går oppetter Bratthødalen får vi se flere store flokker med villrein. Her går bukkene i egne bukkeflokker, mens kalvene følger etter sine mødre i egne fostringsflokker. Det føles svært verdifullt å vandre i levende fjell med et slikt biologisk mangfold som det vi opplever på denne turen.

Bratthøa

Fra toppen av Bratthøa får vi en flott utsikt mot Vingelen, Forollhogna, Sølen, Rondane, Alvdalssølen og fjella øst for Femund. Her er det bare å stoppe opp for å nyte utsikten før vi trasker videre. Fra Bratthøa går vi innover fjella mot Vingelen, før vi runder rundt en rygg og setter kursen mot Gruvslåttan. På vei mot Gruvslåttan opplever vi en panoramautsikt ned mot Vanngrøftdalen. Dette er flotte og levende seterområder, med flere åpne setrer som tilbyr servering av tradisjonell seterkost igjennom store deler av sommerhalvåret. Vår kveld ble ikke avslutta på ei seter, men atmed et bål langs med Tverrfjellbekken. 

Solnedgang i fjellet

Dagen etter serverer nordvesten oss byger store deler av dagen. Av og til titter sola frem og sender noen ekstra gode og varmende stråler ned til oss. Den grå trusselen fra nordvest gjør dagen til en hytte-til-hytte-dag. Y-tjønnbua blir brukt til lunsj, mens Tjuvholdtlægret blir dagens endestasjon. Disse to buene er eid av Tynset kommune, står åpne og er tilgjengelige store deler av året. Her finner du gass, ved og svært trivelig husrom for en veldig billig penge. 

Tro om det lettner?

Oppe ved Tjuvholdtlægret prøver jeg fiskelykken for første gang i sommer. Mens vi står og fisker skifter været konstant. Sol og regn om hverandre resulterer i noen flotte regnbuer rett foran oss. Dessverre er ikke regnbuen oppe da en reinsflokk på rundt femti dyr haster over horisonten på motsatt side av vannet. Fiskinga resulterer i en stor floke, en mista sluk og en liten pinne som blir med inn som en nydelig forrett for to sultne fjellfanter.

Søndagen våkner vi til synet av kvite fjelltopper rundt oss, sludd og snø i lufta. Sludd og grått vær frister ikke til å bli værende i fjellet, så vi går strake vegen ned mot bilen. På tross av at jeg går og ser mest ned i bakken og lurer på hvor tung sekken min egentlig er får vi øye på flere kongeørner og myrhauker på veien hjem. Vi kikker også etter jaktfalkene men ser ikke annet enn ryperester der de skulle ha vært. De hekker nok et annet sted i sommer.

Fjellfiske og villrein

Liker du å traske i gråstein etter røde T-er, bestige luftige tinder og overnatte på store fjellstuer er kanskje ikke Forollhogna Nasjonalpark noe for deg. Ønsker du derimot å tråkke opp dine egne veier i snille bølgende fjell og oppleve et mangfoldig dyreliv kan det hende du burde ta deg en tur hit. Jeg blir stadig mer kjent i fjellet og deler gjerne mine opplevelser med andre.

Sommeren er her!!

Lørdag 1. juni gikk Turskredder’n i gang med årets sommersesong. Arne og jeg hadde æren av å ha med oss elleve freske damer fra Norges jeger- og fiskeforbund på en dag ute i verdensarven Røros.

En flott gjeng i nydelige omgivelser

Vi inviterte gjengen til å møte oss på formiddagen ved Hittersjøen. Her tok vi damene med ut i kajakk, serverte en bedre lunsj og utfordret til konkurranser som bueskyting, øks- og lassokasting.

En rå oppvisning i kunsten å beherske kasteøksene!

Villreinjakta vil i år foregå med lasso!

Blir jakt med pil og bue det neste?

Med tordenbyger passerende på begge sider av oss følte vi oss svært heldige med dagen. Sol og stille vann er godt for de som i utgangspunktet er litt over middels skeptiske til å padle kajakk for første gang.  Før vi visste ordet av det måtte dessverre damene forlate oss. Det er urolig hvor fort tia går når vi har det gøy!  

Arne gjennomgår noen grunnleggende prinsipper for kajakkpadling

Kajakker og Hittersjøen hører definitivt sammen!!

Vi ønsker å takke alle damene som tilbrakte lørdagen sammen med oss, og gjorde dette til en flott opplevelse for to fornøyde turskreddere! Vi håper dere hadde en likeså bra dag ute som oss!

Vinterens siste

Vet du hva herr Nansen? Jeg tror virkelig dette blir vår siste skitur denne vinteren. 

Det er tolvte mai og snøen nede i bygda er forsvunnet for lengst. Jeg forstår at det er VI som er de spesielle som finner på å baske rundt her, og ikke alle de andre. Oppe i fjellet er det riktignok fortsatt årer av kvitt gull vi kan følge med ski på føttene.  

Mens jeg går tenker jeg tilbake på turene Kristin, jeg og herr Nansen har hatt i løpet av denne vinteren. Det er lystige tanker. Flakkende tyribål i Femundsmarka, drømmepåsken på vei til Snøhetta og de to herlige maiturene i Forollhogna er godt å ha med seg etter en lang vinter. Dette er mange gode minner.   

Vet du hva herr Nansen? Jeg tror vi må ut på tur igjen neste vinter også jeg..

Stammens Tulling

"Når siste istid nærmet seg slutten for ca 10 000 år siden, og folk sluttet å fryse hele tiden; ble han som skulle bli den første nordmann skremt. De andre i stammen tok av seg pelsen og koste seg i sola, mens den første nordmann, dro bjørneskinnet tettere rundt seg og fulgte etter isen nordover". 

På tross av sol og vårstemning nede i bygden, følger "stammens tulling" det siste som er igjen av vinter opp på fjellet

Odd Børretzens karakteristikk av den første nordmann passer nok godt på meg. Når vårsola dukker opp og normale mennesker pakker vekk skiene og hilser sommeren velkommen, følger jeg etter siste rest av snø opp på fjellet der hvor det fortsatt er vinter (!). Her basker jeg rundt i råtten snø til skiene knekker under mine gjennomvåte føtter - Noe må da være galt? Jeg tror ikke dette er noe legevitenskapen kan diagnostisere, jeg er nok rett og slett bare en etterkommer av den første nordmann - Stammens Tulling!

Jeg er nok et godt eksempel på "stammens tulling"

Med mai måned i full anmarsj reiser jeg altså til fjells i motsetning til andre velfungerende mennesker som nyter tilværelsen i det vårlige lavlandet. Men det skal sies at opplevelsen av rypesteggen som lander 10 meter unna deg midt på natta mens du ligger under åpen himmel, den majestetiske kongeørna som leter etter nyfødte reinkalver eller frisk fjelluft ikke er så ille...